Her skriver Gaute Grov om en særskilt erfaring fra UEM:
Sammenlignet med Norge hadde lagene en helt annen struktur, man skulle tro man hadde kommet til en ny verden. Kanskje er det ikke så merkelig at temperaturen er høyere da det er EM-medaljer det kjempes om, men likevel, forskjellen var enorm.
Etter første kamp ga Thorsten Hævdholm laget en aldri så liten konstruktiv skyllebøtte. Jeg spilte ikke den første kampen, og fikk pepper fordi jeg ikke hadde klart å skape nok stemning på benken. I Norge ville folk sett på meg med vidåpne øyne og ristet på hodet og tenkt at det var en usportslig opptreden, mens det internasjonalt var for anonymt.
Min konklusjon på dette området er rett og slett bare at det er to vidt forskjellige kulturer og at den ene har en helt annen aksept for det å støtte lagkameratene høylytt. Jeg tenker på eikernettdiskusjonen "Fiendligheter ved bordet", diskusjonen viser at dette med støtting på alle slags baller ifølge flertallet av norske lagledere er usporstlig opptreden. Da er spørsmålet hva de ville kalt det de så internasjonalt.
